Effektiv snøsmelting


Mange har nok diskutert hvordan man skal smelte snø og koke vann raskest mulig, og med minst mulig brennstofforbruk. Hvilke tips virker, og hva er bare myter?

Vi har hørt diverse teorier, fremsatt med både innlevelse og overbevisning. De fleste er skråsikre på sitt, men de færreste har forsøkt å måle om teoriene de forfekter holder vann. Gjennom de siste årene har vi gjort mange målinger når det gjelder tids- og drivstofforbruk til vannkoking og snøsmelting. Nå har vi komplettert med et nytt sett målinger og det er på tide med en oppsummering: Hva er viktig å tenke på og hva har liten effekt.
Vi presenterer dette i form av et sett påstander, hvor vi gir begrunnelsen som brukes for at det skal være slik, forsøket vi har gjort for å teste påstanden, resultatene og vår konklusjon.

Påstand 1: Vind er din verste fiende
Bakgrunn:
Det er lett å forstå at vind har en negativ effekt på koketid og drivstofforbruk. Flammen på primusen blåses ut av posisjon, og varmetapet blir større.
Forsøk:
Her har vi ved flere anledninger gjort målinger under kontrollerte forhold, hvor en vifte står for luftstrømmen. Både koketid og drivstofforbruk har blitt registrert og sammenlignet med helt vindstille forhold.
Resultat:
Påvirkningen av vind på koketid og drivstofforbruk er svært stor. I verste fall vil du oppleve at vannet ikke koker i det hele tatt – samme hvor lenge du fyrer. Det er ekstremtilfellet, men dobling av koketiden er ikke uvanlig dersom man ikke bruker vindskjerm. Med en god vindskjerm reduseres påvirkningen, men økning i drivstofforbruk på 20 % er ikke uvanlig – selv da.
Konklusjon:
Påstanden er korrekt. Det er ekstremt viktig å unngå trekk eller bruke skikkelig vindskjerm om drivstofforbruket skal holdes nede. På lange vinterturer er teltet det riktige stedet for snøsmelting.

Vind gir dårligere virkningsgrad. Første bud er derfor å koke i så stille omgivelser som mulig.
Vind gir dårligere virkningsgrad. Første bud er derfor å koke i så stille omgivelser som mulig.

Påstand 2: Kjelen og brenneren må passe sammen
Bakgrunn:
Kjeler med liten diameter gir større varmetap til omgivelsene. Dette varmetapet blir ekstra stort dersom brenneren sprer flammen mye.
Forsøk:
Vi gjorden to sett målinger med vannkoking i kjeler med diameter på 12, 16 og 23 cm, i kombinasjon med brennere med konsentrert og vid flammeform.
Resultat:
For alle kjelene var gassforbruket minst når brenneren med konsentrert flammeform ble brukt. Forskjellen var størst ved bruk av kjeler med liten diameter, og var da på nesten 50 %. Brenneren med konsentrert flamme tålte også vind bedre.
Konklusjon:
Påstanden er korrekt. Bruk kjeler med stor diameter og brenner med konsentrert flammeform for god utnyttelse av brenselet. En stor snøkjel er dessuten praktisk.

Påstand 3: Du bruker mer drivstoff når du skrur primusen på full guffe
Bakgrunn:
Skrur du primusen på maksimal effekt vil varmetapet også bli større. Dermed øker drivstofforbruket, selv om koketiden blir kortere.
Forsøk:
Vi undersøkte dette for fire, gassbaserte kokesystemer i romtemperatur. Vi målte koketid og virkningsgrad. Virkningsgraden forteller hvor stor del av drivstoffet som går til oppvarming av vannet i kjelen.
Resultat:
For tre av fire kokesystemer var virkningsgraden størst når effekten ble skrudd ned fra det maksimale. Økninger på opp til ca. 20 % ble registrert. For det siste kokesystemet var virkningsgraden i praksis uendret.
Konklusjon:
Ingen entydig konklusjon er mulig. Selv om påstanden ofte viser seg å være riktig er dette avhengig av den aktuelle kombinasjonen av brenner og kjele. Omgivelsene, i form av vind og temperatur kan også ha innvirkning.

Påstand 4: En sotete kjele gir større drivstofforbruk
Bakgrunn:
Karbon er en isolator, og forårsaker dårligere varmeoverføring til innholdet i kjelen, med tilsvarende økning i varmetapet til omgivelsene.
Forsøk:
Vi målte koketid for vann i to identiske kjeler, hvor den ene var moderat nedsotet og den andre var helt blank.
Resultat:
Den sotete kjelen ga en økning i koketiden på 7 %
Konklusjon:
Påstanden stemmer. Koketiden blir lengre med en sotete kjele. Større forskjeller enn 7 % er sannsynligvis mulige. Vi har hørt folk snakke om opp til 20 %.

En sotete kjele gir lengre koketid.
En sotete kjele gir lengre koketid.

Påstand 5: Det er viktig å bruke rett type snø
Bakgrunn:
Ulike typer snø har ulik evne til varmeledning. Det påvirker igjen energiforbruket for smelting. Generelt blir finkornet, tørr snø ansett for å være dårlig til snøsmelting.
Forsøk:
Vi smeltet to kilo snø av tre ulike typer: Finkornet nysnø, grovkornet snø og knust is. Drivstofforbruket ble registrert.
Resultat:
Den finkornede nysnøen krevde ca. 10 % mer drivstoff for å smelte. I vårt tilfelle utgjorde det ca. 2,5 gram pr. kilo smeltet snø. Det var ingen signifikant forskjell mellom grovkornet snø og knust is.
Konklusjon:
Påstanden stemmer. Unngå finkornet snø, grav ned til du finner grovkornede, omdannede snøkrystaller. Det er imidlertid ingen grunn til å lete etter is for å redusere drivstofforbruket. En ekstra fordel med å bruke grovkornet snø er at du får plass til omtrent 50 % mer snø i kjelen.

Påstand 6: Det er viktig å ha lokket på så mye som mulig
Bakgrunn:
Det krever mye energi å få vann i flytende form over til vanndamp. Om lokket ligger på, mettes lufta i kjelen med damp og ytterligere fordamping stanser. Dersom man til stadighet tar av lokket, må lufta på ny mettes med damp. Dette krever ekstra drivstoff.
Forsøk:
Fem forsøk ble gjennomført, hvor brennstofforbruket til koking av 1,5 liter vann ble registrert. Under første forsøk ble lokket tatt av i fem sekund ved følgende temperaturer: 20, 40, 60 og 80oC. I neste forsøk ble lokket tatt av ved 20, 40 og 60oC. I femte forsøk ble hele oppkoket gjennomført med lokk. Forsøket ble utført ved en temperatur på 4oC.
Resultat:
Vi klarte ikke å måle noen signifikant endring i brennstofforbruket som følge av at lokket ble tatt av i perioder.
Konklusjon:
Påstanden forkastes. Våre målinger viser ingen større påvirkning på brennstofforbruket om man tidvis løfter av lokket på kjelen.

Det har overraskende liten effekt på tiden det tar å smelte snø, om du tar av lokket underveis.
Det har overraskende liten effekt på tiden det tar å smelte snø, om du tar av lokket underveis.

Påstand 7: Det går raskere å smelte snø om du lar det være igjen litt vann i kjelen
Bakgrunn:
Vannet skal sørge for bedre kontakt mellom kjelen og snøen og dermed redusere drivstofforbruket.
Forsøk:
Vi gjennomførte to forsøk med utgangspunkt i to kilo grovkornet snø og 500 gram kaldt vann. I første forsøk ble vannet tilsatt snøen før vi startet smeltingen. I andre forsøk ble vannet tilsatt etter at snøen var smeltet. Drivstofforbruk for smelting og oppvarming til 60oC ble registrert.
Resultat:
Ingen forskjell i tid- eller drivstofforbruk ble registrert mellom de to forsøkene. Denne teorien har nok oppstått fordi man ser at snøen smelter fortere når man har i litt vann i starten, men alt i alt sparer man altså ikke drivstoff.
Konklusjon:
Påstanden forkastes. Utfra våre målinger har dette tilsynelatende ingen effekt. Du kan like gjerne starte med bare snø i kjelen. Det kan likevel være at snøstrukturen spiller inn, slik at trikset eksempelvis har en effekt om du skal smelte tørr, finkornet snø.

Les flere artikler om turutstyr

Påstand 8: Du sparer mye brennstoff på å ikke varme vannet helt til kokepunktet
Bakgrunn:
Jo varmere vannet blir, jo større er varmetapet til omgivelsene. Når vannet nærmer seg kokepunktet øker også fordampningen kraftig, noe som også krever mye energi.
Forsøk:
Vi tok tiden på hvor lang tid vannet bruker fra 85oC til det kokte skikkelig. Når vi også målte total koketid og brennstofforbruk er det mulig å beregne forbruket pr. liter for oppvarming fra 85oC til kokepunktet.
Resultat:
Ca. 14 % av koketiden gikk med til å varme vann de siste 15 gradene. For en liter vann utgjorde det i vårt tilfelle snaut to gram drivstoff.
Konklusjon:
Påstanden stemmer, men du skal være ute ekstremt lenge før det blir snakk om mengder. Selv for 100 liter vann blir det ikke mer enn 200 gram… Besparelsen kan riktignok bli større om det er svært kaldt eller om du er nødt til å fyre ute i vinden.

Noe drivstoff kan spares på ikke å varme vannet helt til kokepunktet, men du skal være ute lenge før det blir snakk om mengder.
Noe drivstoff kan spares på ikke å varme vannet helt til kokepunktet, men du skal være ute lenge før det blir snakk om mengder.

Samlet konklusjon
Mange av tipsene som er vurdert her gir svært små innsparinger i drivstofforbruk. På korte turer vil utslaget være minimalt: Selv om man skulle klare å spare ti gram drivstoff pr. liter ferdig vann, må det fortsatt lages 100 liter vann føre en har spart en kilo drivstoff. På en normal helgetur er det altså liten grunn til å stresse med faktorene som ikke gir store utslag. Det vil i praksis si at du sørger for å koke på et vindstille sted, men ikke bruker for mye energi på resten.
På lange turer blir det anderledes: En gruppe fem personer på vei til Nord- eller Sørpolen, trenger fort 25 liter vann daglig. Det betyr en innsparing på en kilo drivstoff i løpet av fire dager, og 10-15 kilo i løpet av turen. Da snakker vi plutselig om mengder av betydning. Skal man virkelig fokusere på å spare drivstoff er det dessuten viktig med disiplin. Det hjelper lite å sanke riktig snø og drikke lunkent vann om en faller for fristelsen til å nyte noen minutters varme i teltet, med primusen susende etter at snøsmeltingen er unnagjort…

Konkrete tips
For å begrense drivstofforbruket til koking og snøsmelting ender vi dermed opp med følgende tips – i prioritert rekkefølge.
• Plasser primusen et vindstille sted – for eksempel i ytterteltet. Det er det absolutt mest effektive rådet vi kan gi, og følger du ikke det har resten av rådene begrenset verdi.
• Skaff deg en stor kjele til snøsmelting. Det gir mest effektiv utnyttelse av energien fra primusen.
• Hold snøkjelen ren – også utvendig. Skrubb bort sot med stålull om du er ute etter å spare tid og drivstoff.
• Finn riktig type snø. Grovkornet snø er bra. Finkornet snø er dårlig.
• Unngå å koke vannet helt opp. Stopp på rundt 85oC