EN 13537 – noen ankepunkter


Med EU-standarden EN 13537 fikk alle soveposeprodusenter et felles rammeverk å forholde seg til. Det gjør livet enklere for deg som forbruker, men standarden gir ikke svar på alt …

Den største fordelen med standarden fra et forbrukersynspunkt er at temperaturgrenser kan sammenlignes mellom poser av ulike merker, men EN 13537 gir instruksjoner for mye mer enn måling av temperaturgrenser. Gjennom referanser til 20 andre EU-standarder gir den blant annet føringer for måling av duntetthet, fargefasthet, slitestyrke og rivestyrke for ytterstoffet. Også for isolasjonsmaterialet finnes tilsvarende instruksjoner. EN 13537 gir også minimumsmål for indre lengde og vidde for poser tilpasset ulike kroppslengder. Temperaturgrensene i standarden er basert på målinger i kuldekammer med en termostatregulert dokke i soveposen.

Denne saken stod først i Villmarksliv i som en del av den faste spalten Randulfs testlab

 

Standarden gjelder ikke for ekstreme vinterposer.

Standarden benytter fire temperaturer for å angi bruksområdet til en sovepose:

• T-max angir den høyeste temperaturen hvor en standard mann kan ha en god natts søvn uten å svette unormalt.
• T-comfort angir den laveste temperaturen hvor en standard kvinne får en god natts søvn. Liggende i avslappet stilling på ryggen.
• T-limit angir laveste temperatur hvor en standard mann får en god natts søvn, liggende i fosterstilling.
• T-extreme angir laveste temperatur hvor en standard kvinne overlever i posen. På denne temperaturen må man regne med å fryse på grensen til hypotermi. Denne temperaturen har altså lite med praktisk bruk å gjøre.

Et typisk ankepunkt er at evnen til å sove ute i kulde er individuell, men om standarden er konsistent vil man i alle fall ha muligheten til å bruke tidligere erfaringer når en ny pose skal velges – selv om man bytter merke. En grei rettesnor er at erfarne, mannlige villmarkinger kan sove greit til noen grader under T-lim, mens kvinner har det bra ned mot T-lim – litt avhengig av fysiologi, påkledning og erfaring. Men temperaturgrensene sier dessverre ikke alt om en sovepose. Her er våre fem viktigste innvendinger til EN 13537:

1: Dokka ligger rolig
Testdokka ligger på ryggen med armene litt ut fra siden, og den ligger helt rolig. De aller fleste rører imidlertid på seg i søvne. Det vil gi større utskiftning av luften i soveposen, noe som igjen vil gjøre at man fryser lettere. En skikkelig nakkekrage, indre strikkstramming og gode isolasjonsklaffer mot glidelåsen vil motvirke dette. Men siden testdokka ligger helt rolig er det svært usikkert om posene får tilstrekkelig uttelling i testen for slike detaljer. Om produsentene går ensidig etter best mulig temperaturgrenser i henholdt til EN 13537, kan slike viktige detaljer altså bli nedprioritert i jaget på lavere vekt.

2: Unaturlig underlag
I testkammeret brukes et vanlig liggeunderlag, som igjen ligger på en 12 mm tykk plate. Under plata er det luft. Dette gir høyst sannsynlig mindre varmetap nedover enn om underlaget lå direkte på et kaldt gulv. Sannsynligvis blir det gjort slik for lettere å få like testforhold i ulike laboratorier. Det gjenspeiler likevel ikke reell bruk. De færreste har med feltseng på telttur. En konsekvens av dette kan være at fyllmengden i underdelen av posen ikke har like mye å si for de målte temperaturgrensene som den har med tanke på reell bruk. Også her kan standarden påvirke konstruksjonen av soveposer.

Reelle bruksforhold gir antagelig større varmetap til underlaget enn testoppsettet.

3: Ingen vind
I kuldekammeret er det vindstille. Sover du ute kan det blåse. Da vil et mest mulig vindtett ytterstoff være fordelaktig. Det gir standarden ingen ekstra uttelling for.

4: Påkledning og temperaturgrenser
Standarden gjelder ikke for ekstreme vintersoveposer med T-comfort under -25oC. For de fleste vil dette ha begrenset praktisk relevans, ettersom dette tilsvarer T-limit på rundt -35oC. Vi noterer at testdokka har på seg en joggedress, men ikke lue eller sokker. Når man sover ute i skikkelig vinterkulde er tykke sokker og god lue en selvfølge, noe som resulterer i at mange tåler lavere temperaturer enn standarden tilsier for vinterposer.

5: Gjelder tørr og ny pose
Målingene gjelder for nye og tørre poser. Standarden tar ikke hensyn til hvordan isolasjonsevnen endres når posen er våt eller har vært i bruk en stund. Langtidstester har indikert forskjeller mellom ulike poser i evnen til å beholde isolasjonsevne over tid, men standarden sier altså ingenting om dette.

Kort oppsummert er EN 13537 et stort fremskritt for forbrukeren, men den sier ikke alt om hvordan en sovepose fungerer i felt – det er det bare feltbruk som kan gi svar på.