For en neve dun


Hvordan kan 85 gram dun mer enn fordoble isolasjonsevnen til et liggeunderlag? Det virker kanskje underlig, men fysikken gir oss forklaringen.

Å ligge på en god, gammeldags luftmadrass blir fort en kjølig opplevelse om bakken er kald. Men de siste årene har det kommet flere, moderne underlag som minner mye om de gamle luftmadrassene. Om vi går gjennom tilgjengelige modeller ser vi at slike underlag isolerer mye bedre når de inneholder litt dun eller kunstfiber i luftkanalene. Dette vises svært godt om vi ser på sortimentet til Produsenten Exped. De har to nærmest identiske underlag, hvor hovedforskjellen er at det ene er fylt med 85 gram andedun.

Egenskaper for to underlag fra produsenten Exped.
Egenskaper for to underlag fra produsenten Exped.

Som tabellen viser gjør dette stort utslag på underlagets R-verdi. Denne verdien angir underlagets isolasjonsevne, og kan forstås på samme måte som en motstand i en elektrisk krets. En høy R-verdi gir stor motstand mot varmetransport fra kroppen til bakken, mens en lav R-verdi gjør at varmetransporten går lettere og den som ligger på underlaget vil altså fryse fortere. Det store spørsmålet er selvsagt; hvorfor blir det slik? Hvordan kan noen få gram dun mer enn fordoble isolasjonsevnen? Svaret er at duna fullstendig endrer mekanismen for varmetransport i underlaget.

Luftsirkulasjon
I et underlag med åpne, luftfylte kanaler kan luftmolekylene bevege seg helt fritt. Siden ingen ligger helt rolig i soveposen vil lufta inne i underlaget være i konstant bevegelse. Et iskaldt luftmolekyl kan da sveve fra bakken og opp til toppen av underlaget. Der blir det varmet opp av kroppen til personen som ligger på underlaget, før en ny bevegelse kan sende det ned til den kalde bakken igjen. Her ledes varmen fra luftmolekylet ned i bakken før luftmolekylet tar en ny runde. Denne formen for energitransport kalles konveksjon. Energien overføres fra kroppen til bakken via et medium – i dette tilfellet luft.

I luftfylte underlag uten dun- eller kunstfiberfyll er konveksjon den dominerende mekanismen for varmetransport.
I luftfylte underlag uten dun- eller kunstfiberfyll er konveksjon den dominerende mekanismen for varmetransport.

Duna låser lufta
Når det samme underlaget fylles med dun forhindres luftmolekylene fra å sirkulere. Duna har en tredimensjonal struktur som i stor grad låser fast luftmolekylene. Da kan ikke et luftmolekyl ta med seg varme fra kroppen og forflytte seg ned til bakken for å gi den fra seg. I stedet dannes en lang kjede av stasjonære luftmolekyler fra kroppen og ned til bakken. Om vi starter øverst ved kroppen og beveger oss trinn for trinn ned mot bakken, vil hvert molekyl være litt kaldere enn det forrige. Denne måten å lede varme på kalles konduksjon, og vil i dette tilfellet altså være mye mindre effektiv.

Denne saken sto først på trykk i bladet Villmarksliv

Dun har en tredimensjonal struktur som låser luftmolekylene.
Dun har en tredimensjonal struktur som låser luftmolekylene.

Litt forenklet…
Dette er selvsagt en noe forenklet forklaring. Selv med dun eller kunstfiberfyll vil det være en viss luftsirkulasjon inne i underlaget, og varmeoverføringen vil være en kombinasjon av de to mekanismene. Men bidraget fra konveksjon vil være langt mindre enn om underlaget kun inneholdt luft.

Les flere saker fra spalten Randulfs testlab