Blir turen tyngre i dårlig vær?


På fjellet kommer uværet brått. Mangler du skikkelige klær kan en enkel tur bli en kraftanstrengelse…

Verden over finnes det mange eksempler på turfolk som blitt utsatt for regn, vind og lave temperaturer. Når dette kombineres med klær som hverken er vanntette eller har skikkelig vindmotstand har utfallet i flere tilfeller blitt fatalt. En del av dette er dokumentert. Allerede i 1966 ble det publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha opplevd kombinasjonen av temperaturer rundt 0oC, vind og regn. Forskerne observerte at ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: Vansker med å holde tempo, snubling, svakhet, gjentatte fall, kollaps, sløvhet, bevisstløshet og død. Fysisk var et fellestrekk for alle de alvorlige tilfellene. Forskerne noterte at utmattelse inntraff svært fort etter at regn og vind startet og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer. Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer. Døden kunne inntreffe etter to til seks timer i uværet.

Du blir faktisk fortere sliten når været er dårlig.
Du blir faktisk fortere sliten når været er dårlig.

Forsøk
Flere vitenskapsmenn har studert slike scenarier og gjenskapt de under kontrollerte forhold. I 1946 ble det gjennomført en serie forsøk hvor nakne personer syklet på ergometersykkel i ulike værforhold. De syklet med konstant effekt, som de i normalt vær kunne opprettholde i tre-fire timer. Forskerne observerte at utmattelse inntraff allerede etter 1,5 -2 timer når forsøket ble utført ved 2-4oC og i vind. Forskerne målte at metabolismen – kroppens samlede energiomsetning – var 30 % høyere enn ved komfortable temperaturer. I 1966 ble en lignende studie publisert. Forsøkspersonen syklet med konstant effekt på ergometersykkel: Først med tørre klær i komfortabelt klima, så med våte klær i vind. I det siste tilfellet økte oksygenopptaket med 50 %, noe som i følge forskerne tilsvarte oksygenopptak ved sykling på dobbelt effekt i komfortabelt klima. Det mest relevante forsøket ble utført ved University of Victoria i Canada i 1996. 18 forsøkspersoner gikk i konstant hastighet langs en tursti i 5oC mens de ble utsatt for kunstig regn og vind. De hadde bomullsklær og en lett jakke i windbreaker-stoff. De gikk først én time i oppholdsvær og stille, og skulle så gå fire timer i regn og vind. Hudtemperatur, rektaltemperatur og oksygenopptak ble målt. Kun fem av de 18 klarte å gjennomføre hele forsøket. Noen av de 11 resterende valgte selv å gi seg på grunn av ubehaget, mens to ble stoppet fordi rektaltemperaturen sank under 35oC. Ni personer gjennomgikk et forsøk av tilsvarende lengde, men uten regn og vind. Her fullførte alle. Dette forsøket ble brukt som referanse. Etter den første timen, i vindstille og oppholdsvær, var rektaltemperaturen steget til ca. 38oC. For de fem som fullførte forøket i regn sank rektaltemperaturen jevnt fra litt etter at regnet ble skrudd på og til forsøket var avsluttet. Da var den i gjennomsnitt nådd ca. 36,5oC. Samtidig falt hudtemperaturen fra ca. 31oC til 24oC, noe som ble beskrevet som svært ubehagelig. Uten regn holdt både rektal- og hudtemperatur seg nærmest konstant. Også i dette forsøket ble det registrert en økning i metabolismen på ca. 50 %, når man sammenlignet forsøkene med og uten regn.

Når du blir kald setter kroppen i gang prosesser for å holde varmen. Disse krever energi og gjør deg fort utmattet.
Når du blir kald setter kroppen i gang prosesser for å holde varmen. Disse krever energi og gjør deg fort utmattet.

Forklaring
Den økte metabolismen ble forklart ved at kroppen setter i gang prosesser for å opprettholde kroppstemperaturen når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig. Dette ga seg ikke nødvendigvis utslag i form av skjelving, men medførte kraftig økning i belastningen. Er du våt og kald må altså kroppen bruke energi både på forflytning og på ekstra varmeproduksjon. Dette er svært utmattende, og fører til rask kollaps – spesielt om man ikke er svært godt trent.

I studien av 23 ulykkestilfeller utgitt i 1966 ble det notert at kroppsfett er en faktor som kan avgjøre hvem som overlever. Fett isolerer, og i fire av tilfellene ble det notert at de omkomne var svært tynne. I tre tilfeller ble det også notert at kvinner overlevde mens menn i følget døde. Det kan også være en følge av forskjeller i mengden av kroppsfett.
I studien av 23 ulykkestilfeller utgitt i 1966 ble det notert at kroppsfett er en faktor som kan avgjøre hvem som overlever. Fett isolerer, og i fire av tilfellene ble det notert at de omkomne var svært tynne. I tre tilfeller ble det også notert at kvinner overlevde mens menn i følget døde. Det kan også være en følge av forskjeller i mengden av kroppsfett.

Styrke og finmotorikk svikter
I tillegg til målinger av temperatur og oksygenopptak gjennomførte forsøkspersonene i studien til University of Victoria målinger av grepstyrke og en motorisk test hvor de skulle flytte flere muttere fra en skrue til en annen. Kontrollgruppen, som gjennomførte hele forsøket uten regn, hadde kun små endringer i disse målingene. De som gikk i regn opplevde derimot at tiden det tok å flytte mutterne mer enn fordoblet seg, mens grepstyrken nesten ble halvert. Disse endringene fulgte endringer i hudtemperatur – ikke kjernetemperaturen. Du kan altså få redusert evnen til å bruke hendene lenge før du opplever reell, indre nedkjøling.

Les flere saker fra spalten Randulfs testlab

Lærdom og forebygging
Vi ser fra studiene at kombinasjonen av fuktighet, vind og fysisk anstrengelse kan gi kritiske situasjoner på svært kort tid og at dårlig vær i seg selv gjør turen tyngre. Den viktigste forebyggingen er å ha med ekstra klær – selv om været er godt når du starter. Å legge i vei over Besseggen i skjorts og t-skjorte, uten ekstra klær er direkte uforsvarlig. Ha alltid med skallbekledning, lue og votter. Det vil redusere varmetapet betydelig. Det er også viktig å være oppmerksom på signalene kroppen gir, og søke ly i tide. Sliter du med å holde tempoet og trøbler med å stokke føttene, er det på tide å sette opp leir eller få på mer klær. Husk også å spise og drikke selv om det er kaldt. Siden metabolismen øker trenger du både vann og energipåfyll.