Hvorfor er det så kaldt å være våt?


Blir du våt, så blir du kald. Det vet alle villmarkinger. Men faktisk blir du enda kaldere av å tørke …

Vann har flere fysiske egenskaper som gjør at det suger energi fra kroppen, enten det er svette, regn, vått underlag eller elvekryssinger som har gjort oss våte. Vann har stor varmekapasitet. Det betyr at det kreves mye energi for å varme opp ett gram vann én grad. I tillegg har vann stor evne til å lede varme. Begge disse egenskapene bidrar til at det er kaldt å være våt. Men én annen av vannets fysiske egenskaper dominerer likevel fullstendig.

Denne saken har tidligere stått på trykk i bladet Villmarksliv.

Fordampningsvarme
Vann har nemlig svært høy fordampningsvarme. Det kreves faktisk mer enn fem ganger så mye energi for å få ett gram vann til å fordampe, som det kreves for å varme det opp fra 0 grader til kokepunktet. Dette er viktig kunnskap for oss villmarkinger: Blir du våt kreves det altså svært mye energi for å få vannet til å fordampe, slik at du blir tørr igjen. Denne energien må komme et steds fra. Er været godt kan noe komme fra sola eller lufta, men normalt hentes det meste av energien fra din kropp. Derfor blir du kald.

Våt, tung snø presser seg gjennom skallbekledningen og gjør deg søkkvåt. Så kommer kulda sigende …
Våt, tung snø presser seg gjennom skallbekledningen og gjør deg søkkvåt. Så kommer kulda sigende …

Hva gjør vi
Det beste er selvsagt å unngå å bli bløt. I regnvær er det først og fremst kvaliteten på regntøyet ditt som spiller inn, men under marsj i oppholdsvær har du større muligheter til å påvirke. Mange har nemlig på alt for mye klær under aktivitet, og blir silsvette før de skal stoppe. Ta deg tid til å justere bekledningen underveis, slik at du ikke svetter mer enn nødvendig. Om været tillater det kan du også åpne glidelåser i jakke og bukse og lufte så godt du kan mot slutten av dagsetappen. Siden du er i bevegelse produserer kroppen mye varme som du kan bruke til å tørke undertøyet.

Damptett: Fjellduken sørger for at lufta inn mot kroppen mettes av vanndamp. Det fungerer enda bedre om alle åpninger lukkes tett.
Damptett: Fjellduken sørger for at lufta inn mot kroppen mettes av vanndamp. Det fungerer enda bedre om alle åpninger lukkes tett.

Skift klær eller pakk tett
Hva så når du stopper, eller begynner å fryse selv om du er i aktivitet. Da har du to muligheter: Det mest opplagte er å skifte til tørre klær. Selv om det kun er snakk om en times lunsj på fjellrypejakta, blir pausen mye mer behagelig om du tar ubehaget det medfører å skifte til tørr trøye. Så gjelder det å psyke seg opp til å skifte tilbake til den våte trøya før turen fortsetter.
Har du ikke tørt skift må du bruke en annen taktikk. Paradoksalt nok holder du varmen bedre om du hindrer klærne dine i å tørke. Det oppnår du enklest ved å dekke deg med et lufttett lag, for eksempel en fjellduk. Lufta inne i fjellduken mettes med vanndamp, og når lufta først er mettet vil det ikke fordampe mer vann fra deg og klærne dine. Da slipper kroppen å bruke mer energi på å gjøre vann til damp og du fryser mindre. Har du en tett regndress, eller rett og slett en søppelsekk, vil den gjøre samme nytten. Men husk å stramme til skikkelig i alle åpninger, og hold selvsagt hodet på utsiden – slik at du får puste.
Dette er også nyttig kunnskap i en nødsituasjon. Finner du en nedkjølt og våt person, og du ikke har mulighet til å få på vedkommende tørre klær, vil det altså være fordelaktig å pakke pasienten inn i vanntett materiale slik at fordampning unngås.

Nødposer: De lette «nødposene» i aluminiumsfarget plast virker også først og fremst ved å stoppe fordampning fra kroppen. Det hjelper dessuten at de er vindtette. Reklamen fokuserer derimot ofte på de varmereflekterende egenskapene til materialet, men den effekten er svært liten i forhold.
Nødposer: De lette «nødposene» i aluminiumsfarget plast virker også først og fremst ved å stoppe fordampning fra kroppen. Det hjelper dessuten at de er vindtette. Reklamen fokuserer derimot ofte på de varmereflekterende egenskapene til materialet, men den effekten er svært liten i forhold.

Fakta: Kort oppsummert
• Blir du våt blir du lett kald.
• Paradoksalt er det kaldere å tørke enn å være våt.
• Hovedgrunnen til dette er at vann krever mye energi for å fordampe.
• For å unngå nedkjøling er det beste å skifte til tørre klær.
• Er ikke det mulig kan du ta på tett regntøy krype inn i en tett fjellduk eller rett og slett en stor plastsekk.
• Husk å ha hodet på utsiden så du får puste…

Les flere saker fra spalten Randulfs testlab