Ruta og planen
Vi flyr til Yellowknife og ankommer etter planen sent på kvelden 20. mars. Der har vi satt av tre dager til proviantering, pakking og en siste rekognosering før vi setter kursen ut i villmarka.
18.11.2024
Den første delen av turen går gjennom granskog som gradvis blir mer glissen før tundraen overtar. Vi planlegger å forsere en del av distansen gjennom skogen langs brøytet vintervei.
Foreløpig har vi to aktuelle ruter. Den ene går fra Tibbit, øst for Yellowknife og går nordover mot diamantgruvene på tundraen. Den andre starter lenger i vest og går til den lille bosetningen Wekweèti. Det er ikke sikkert vi gjør det endelige valget av rute og startsted før vi er på plass i Yellowknife.
De to alternative rutene er markert med rødt på kartet. I blått er turen vår gjennom Nordvestpassasjen i 2003 inntegnet.
Vi har 35 dager på å nå frem til Kugluktuk. Akkurat hvor lang veien dit vil være er vanskelig å si. I skog og kupert tundralandskap vil man gå mye mer i krok og sving enn når man krysser store breer og flate vidder, men vi tror vi må belage oss på å tå et sted mellom 700 og 800 kilometer. Mye av spenningen og drivkraften for en slik tur ligger nettopp i at ruta og distansen ikke er kjent og gjennomprøvd.
Når det gjelder utrustning er det meste tradisjonelt, men siden vi skal gå gjennom et landskap som både har grantrær og frosne innsjøer tar vi med både tursag og isbor. Tidligere beregninger har anslått at man må smelte over 160 kilo snø til vann før vekten av isboret er spart inn. Det kan faktisk innfris på en så lang tur, men spørsmålet er om vi tør å kutte ned så mye på bensinrasjonene. Når vi først har med isbor tar vi også med pilkestikker – så får vi se om vi klarer å sikre oss litt variasjon i matveien. Vi håper også å få noen skikkelige bålnetter under åpen himmel. Kanskje får vi høre et ulvehyl også?