Liggeunderlag og sovekomfort

Liggeunderlaget har nemlig svært stor påvirkning på isolasjoneevnen og varmefølelsen når man ligger i posen. Det viser også flere forsøk under kontrollerte forhold. 

I standarden for testing av temperaturgrenser for soveposer er det angitt at underlaget som brukes i testen skal ha en isolasjonsevne på 0,85m²K/W. Det tilsvarer et ganske tykt underlag, ment for vinterbruk. Med et slik underlag fastsatte en svensk studie¹ T-comfort for ekspedisjonsposen Ajungilak Denali 5 seasons til -18,1^oC. Når de i stedet byttet til et 10 mm tykt underlag av skumplast, med en isolasjonsevne på 0,23 m²K/W, observerte de en reduksjon i T-comfort til -13,8^oC for samme pose, altså en endring på 4,3^oC. En kunstfiberpose på 1100 gram endret T-comfort fra +3,2^oC til +8,3^oC da den ble testet med de samme to underlagene – en forskjell på 5,1^oC.

Disse målingene viser at dersom du velger et tynt skumplastunderlag kan du regne med at posens komforttemperatur blir omkring 4-5^oC dårligere enn hva den er merket med i henhold til EN 13537. Resultatene tyder også på at endringen blir størst for de letteste posene.

Viktigst for dunposer

Amerikanske forskere² har gjennomført en svært omfattende studie der isolasjonsevnen til åtte ulike soveposer ble målt uten underlag og med fem forskjellige underlag med tykkelse fra 0,5 til 2,5 tommer. Underlagene var spesialprodusert til studien var like med unntak av tykkelsesforskjellen.

I tabellen er total isolasjonsevne for kombinasjon av sovepose og underlag vist for to dunsoveposer og to kunstfiberposer. 

Resultatene viser hvor viktig liggeunderlaget er, og at en alltid må vurdere kombinasjonen av liggeunderlag og sovepose når en skal på tur.  Vi ser også at økningen i total isolasjonsevne på grunn av tykkere underlag er klart størst for dunposene, og at de tynneste posene får størst økning i isolasjonsevne når man bruker tykkere underlag. For svært solide kunstfiberposer får man tilsynelatende lite ekstra isolasjonseffekt igjen for å velge de tykkeste underlagene. 

Isolasjonsevnen er målt i den amerikanske verdien Clo og etter amerikansk standard for måling av isolasjonsevne for soveposer. Det er derfor ikke rett frem å finne ut hva dette tilsvarer når det gjelder endring i temperaturgrenser etter europeisk standard. Vi noterer likevel at 53 % økning i isolasjonsenven for en medium varm dunpose sannsynligvis innebærer en endring av T-comfort på over 10^oC. Endringen i temperaturgrenser for kunstfiberposene er også sannsynligvis minst like stor som det de svenske forskerne observerte.

Om vi tenker på praktisk bruk er det også interessant at forskjellen i isolasjonsevne mellom de to dunposene grovt sett utlignes ved å velge et 0,5 tommer tykkere underlag til den tynneste posen. Dersom du ofte fryser i dunsoveposen din kan det altså være like effektivt å skaffe et underlag med bedre isolasjonsevne som å kjøpe ny pose.

Klemmes sammen

Dun klemmes lettere sammen enn kunstfiber og gir derfor dårligere isolasjon under vekten av kroppen. Derfor er dunposer mer avhengige av et godt underlag. 

I tillegg har antagelig standarden for temperaturmåling av soveposer påvirket hvordan produsentene fordeler isolasjonsmaterialet i posene. Siden målingene av temperaturgrenser gjøres med et svært tykt liggeunderlag med god isolasjonsevne vil isolasjonen  soveposen få de beste temperaturgrensene om man bruker det meste av isolasjonsmaterialet i sidene og toppen av posen. 

Dette er også påvist av forskere som fikk laget tre soveposer med lik konstruksjon og lik dunmengde³. Forskjellen mellom posene lå i fordelingen av dun mellom topp og bunn. De tre posene hadde henholdsvis 70 %, 60 % og 50 % av duna i toppdelen av posen, og det resterende i bunndelen. Når isolasjonsevnen til de tre posene ble målt uten liggeunderlag, fremsto posen med 50 % av duna i toppdelen og like mye i bunndelen som varmest. Når posen ble testet igjen med et tykt liggeunderlag var i stedet posen med 70 % av duna i toppdelen varmest.