Langtur for kropp og sinn

 – Jeg tror jeg har en uro i meg, uten at man skal putte noen bokstaver på det, sier Gry Folge. Når hun legger ut på langtur til fots kan hun være underveis de fleste av døgnets lyse timer. 

Vekkeklokken kimer gjerne rundt halv seks om morgenen. Så kan hun åpne teltglidelåsen, titte ut og kjenne på hvor godt det er å ligge i soveposen. Den luksusen varer i omtrent to minutter, før hun strekker hånden ut og slipper luften ut fra liggeunderlaget.

 – Så skifter jeg fra tørt soveundertøy til klærne jeg går i, pakker sammen leiren, spiser en energibar og legger i vei, forteller hun. Normalt er det da mindre enn en halvtime siden hun åpnet øynene. Før hun finner et fint sted for å innta frokosten kan hun ha tilbakelagt både ti og femten kilometer.

 – Blant de som går lange fotturer i USA er det en grunnregel at du bør ha gått ti miles før klokka ti, sier hun med et smil, vel vitende om at mange turfolk på dette tidspunktet fortsatt er opptatt med morgenkaffen – og at 16 kilometer for de fleste kan være en grei dagsetappe.

For Gry Folge er det bare en god begynnelse. Middagen tar hun gjerne i dagens lengste pause. Når hun setter opp teltet igjen kan hun ha mer enn 50 kilometer og 1000 høydemeter bak seg.

 – Ofte er jeg så sliten at jeg sovner momentant etter å ha spist en energibar mens jeg ligger i soveposen, forteller Folge. Klokken er ofte ikke mer enn 21.00 når hun lukker øynene. Tidspunktet er kjent som vandrerens midnatt. Neste dag følger samme mønster. 

Og den neste. 
Og den neste …

Livsstil

Siden 2017 har Gry Folge på dette viset tilbakelagt et sted mellom 10 000 og 15 000 kilometer til fots langs stier og ruter i Europa, USA og Norge. Den lengste enkeltturen var alene ca. 5000 kilometer.

 – Det å gå mot et mål som er så langt i det fjerne. Det drar jo. Det er spennende. Det er en utfordring, forklarer hun. Likevel er det ikke distansen i seg selv som er det viktigste: 

 – Noen tenker at vi som går langturer bare jager kilometer og er opptatt av å komme oss raskt fra ett sted til et annet. Det handler egentlig ikke så mye om det for meg, men det å være der ute hele dagen, sier Gry Folge og forteller om å gå i grålysningen, oppleve soloppgangen og hele dagen før det mørkner igjen. ­            

Men hun presiserer at man ikke kan satse på å gå fem mil daglig helt fra starten av en tur. Kroppen må få tid til å venne seg til belastningen, og hun påpeker dessuten at den første perioden på en langtur kan være smertefull. – Men det er stor forskjell mellom gnagsår fra ryggsekken og murrende knær, forklarer hun. – Såret blir sjelden et stort problem, men knesmertene kan være et varsel om noe som stopper deg to uker senere om du ikke tar hensyn.

Pilgrimsarv

Gry Folges første lengre fottur var en pilgrimsvandring til Santiago de Compostela i Spania, og for mange er en klassisk pilgrimsvandring innfallsporten til lange fotturer. I Norge er ruten fra Oslo til Nidarosdomen viktig. Men der historiske pilgrimer oppsøkte katedraler for å komme nærmere Gud i håp om helbredelse og bot, forteller tidligere pilgrimsprest Roger Jensen at veien er viktigere enn målet for den moderne pilgrim. ­– Det skjer noe med deg når du er ute og går. I løpet av den andre uken kommer de fleste inn det det vi kaller den indre vandringen, forklarer han: De lange og relativt like dagene til fots gir mulighet for å tenke gjennom egen identitet og reflektere uforstyrret over egen livssituasjon og tenke konkret gjennom aspekter man ønsker å endre på. 

Dette kan Gry Folge kjenne seg igjen i:

 – Man får en mulighet til å se på seg selv og verden med et skråblikk, sier hun og bekrefter at hun ser aspekter ved sitt vanlige dagligliv på en ny måte etter å ha vært på langtur.

 ­– Jeg er opptatt av at vi jager for mye i dagens samfunn. Spesielt i kontorjobber kan du få miljøer hvor det å ha det travelt får en verdi i seg selv. Siden travelheten speiler hvor betydningsfull du er, er det lett å selv sørge for at man har det hektisk, sier Gry Folge.

Langturene blir en skarp kontrast til dette. Dessuten trekker Gry Folge frem en annen erfaring fra sine turer som har en klar parallell til pilgrimer i historisk tid: 

 – Det å reise på denne måten er brutalt. Du gir opp alle rammer og alle tryggheter og er avhengig av og prisgitt menneskene du møter, forklarer hun og forteller at det ofte er blant de som selv eier lite hun har opplevd stor gjestfrihet. 

Tidligere pilgrimsprest Roger Jensen bekrefter at nettopp menneskemøtene er noe de moderne pilgrimene også fremhever som svært verdifullt. Samtidig påpeker også mange at de kommer nærmere naturen. Ja kanskje til og med at de føler seg ett med naturen når de tilbringer de fleste av sine våkne timer utendørs.

 ­– Dagens pilgrimer er like sekulære som resten av befolkningen, og har i liten grad et religiøst språk. Men når de snakker om disse dype følelsene og inntrykkene er de nok svært nære det middelalderens pilgrimer kjente på som en religiøs opplevelse, påpeker Jensen.

Norge på langs

Nettopp følelsen av å være ett med naturen mens hun vandrer fra tidlig morgen til sen kveld er noe av det som gjør at Gry Folge stadig legger ut på nye langturer til fots. 

Denne sommeren starter hun fra Kinnarodden i Finnmark – Norges nordligste fastlandspunkt, og setter kursen sørover. Om hun kommer helt til Lindesnes i denne omgangen er hun usikker på. Akkurat hvor turen ender betyr heller ikke all verden: – Man må ha en overordnet plan, men jeg er ikke så glad i å planlegge alt i detalj – for da blir jo mye av eventyret borte, avslutter Gry Folge.