Test: Barents Snota 1 Ultralight
Er du på jakt etter et enmannstelt med takhøyde og romslig yttertelt? I så fall kan dette være løsningen.
18.09.2024
Testbakgrunn
Jeg har fått dette teltet fra produsenten Barents Outdoor AS. De er også er en av mine viktigste kommersielle partnere – som annonsør i Podkasten Uteliv og gjennom andre samarbeid. Siden jeg driver et enmannsfirma er det umulig å ha det samme, skarpe skillet mellom kommersiell og redaksjonell del av foretaket som større mediebedrifter. Mitt siktemål er likevel å behandle dette teltet på samme måte som andre testprodukter.
Fakta
Emanns tunneltelt med sideåpning og stort fortelt.
Totalvekt: 1380 g
Produsent: Barents Outdoor AS
Pris: 8000,-
Materialer og konstruksjon
Barents Snota 1 Ultralight har tunnelkonstruksjon med én stor og én mye mindre stangbue. Stengene tres i utvendige, refleksmerkede kanaler. Stengene er 9 mm i diameter og slås sammen til ledd med maksimal lengde på 47,5 cm.
Inngangen til teltet er plassert på langsiden. Den kan åpnes i hele lengden og holdes oppe med klips. Innertelt og yttertelt klipses sammen ved første gangs montering og kan etter det reises samlet.
Et påfallende trekk ved teltet er at innerteltet opptar en ganske liten del av arealet, mens ytterteltet er svært stort for et enmannstelt. I innerteltet er det akkurat plass til et liggeunderlag. På den innerste veggen finnes lommer for oppbevaring av småutstyr. Takhøyden i innerteltet er en meter på det høyeste og omtrent ti cm høyere i ytterteltet. Innvendig er innterteltet hvitt.
Teltet har to lufteventiler. Én stor, høyt opp på den største endeveggen og en mindre på den laveste. Ventilene er forsynt med insektnett og kan ikke stenges. I tillegg kan ytterteltduken på langsidene av teltet heves med klips for ekstra lufting nederst.
Snota har åtte pluggfester og hele sju barduner. Seks av dem er festet på den høyeste enden mens den siste finnes på den laveste.
Teltet veier inn i underkant av 1400 gram totalt. Her utgjør stengene i stangposen 376 gram og pluggene ca. 100 gram.
Praktisk bruk
Jeg har brukt teltet i omtrent ett og et halvt år hvor de to sommersesongene har vært viktigste bruksperiode. Det meste av erfaringen med teltet stammer fra tre, lengre turer: To forsommerturer i Finnmark – hver med varighet på ca. 12 dager, samt en sesong på reinsjakt i Dovrefjell – altså fra sent august til medio september. Teltet har også vært med på andre turer av kortere varighet.
Jeg opplever teltet som enkelt å sette opp. Med inner- og yttertelt montert fast til hverandre er det lett å tre i stenger og reise boligen. Så lenge jeg passer på å korte bardunene helt inn før jeg tar ned teltet har jeg ikke opplevd floker eller andre problemer under oppsett. Teltet er presist konstruert og sydd, slik at det er enkelt å få alle dukflater stramme samtidig – noe som påfallende ofte kan være et problem.
Snota 1 tåler mye vind, spesielt om du bruker alle bardunene. Teltet står naturlig nok best med en av kortendene mot vinden, men jeg syns ikke det gjør særlig forskjell om man setter den lave- eller den høye enden mot vinden. Teltet tåler også sidevind godt, men merk at det mister stivhet og stabilitet når du drar ned glidelåsen på ytterteltet. Det er greit å være klar over før du skal ut en vindfull dag. Både duk og sømmer har hatt god regntetthet i hele bruksperioden.
Oppbevaringsposen har god plass for teltduken, også når den er våt eller full av rim. De få ekstra grammene dette innebærer, sammenlignet med en pose som er akkurat stor nok, betaler seg mange ganger i form av mindre plunder med kalde fingre på sure dager.
Stangleddene er noe lengre enn for mange andre lettvektstelt. Jeg velger normalt å pakke stangposen utenfor hovedposen til teltet. Den finner lett veien ned mellom pakksekker i ryggsekken.
Lufte- og ventilasjonsmulighetene er svært gode. Ventilene i endeveggene fungerer godt, og med tanke på koking passer det fint med en ganske stor ventil for å slippe ut fuktig luft der teltet er på sitt høyeste. Ventliasjonssystemet fungerer selvsagt best når det er en viss trekk ute. Men på varme, stille dager kan man dra opp glidelåsen i utgangen og åpne hele langsiden på ytterteltet. I myggfrie forhold kan man også åpne innerteltet og nyte frokosten med panoramautsikt.
På lettvektstelt er det naturlig at funksjoner kuttes, men jeg kunne tenkt meg muligheten for å stenge ventilene innenfra for å begrense trekken når det blåser kraftig – i alle fall den største av dem. Ved én anledning ,da stiv kuling og høljregn traff teltet rett på den høyeste endeveggen, opplevde jeg at vann kunne presses inn gjennom insektnettingen i ventilen. Det fine er at Barents Outdoor kan modifisere teltet etter ditt ønske. Nå har teltet mitt nettopp muligheten for å stenge den største ventilen innenfra. Skal du tøye bruksområdet langt mot vinterforhold og røffe høyfjellsområder kan det være noe å tenke på for deg også.
I bruk opplever jeg denne teltmodellen som svært romslig og behagelig. Det er god takhøyde for å sitte i innerteltet der det er på sitt høyeste. Innerteltet er riktignok ikke veldig langt og man skal ikke være veldig mye lengre enn mine 194 cm før man ender med å presse fotenden av soveposen mot endeveggen, men for min del er det langt nok. Jeg oppbevarer normalt klesposen inne i innerteltet og bruker den som pute.
Ytterteltet har svært god plass til resten av bagasjen, samtidig gir den store takhøyden god klaring for å fyre opp gassbrenneren der ytterteltet er på sitt høyeste. Under reinsjakta hadde jeg plass til både bagasje og gevær i ytterteltet, samtidig som jeg lagde mat der. Jeg liker løsningen med lite innertelt og stort fortelt veldig godt. Det gir mye plass, kombinert med relativt lav vekt. Den eneste klare ulempen jeg ser med dette konstruksjonsvalget er at det er svært lite praktisk å bruke kokeapparat i innerteltet, noe som primært vil være aktuelt på dager med veldig mye insekter.
Som høyrehendt setter jeg også pris på at innerteltet åpnes mot venstre. Når man ligger på siden er det da høyre hånd som er friest til å fikse ting med matlaging, bagasje eller glidelåser og klips. Jeg liker også det hvite innterteltet som fordeler lys fra hodelykta godt utover i mørke kvelder.
Det finnes i dag vesentlig lettere enmannstelt, men for min del er dette et svært godt kompromiss mellom plass, vekt og vindstabilitet. Dette er et telt å bo i, ikke bare å sove i.
Slitasje
Teltet har nå vært i bruk i to sommersesonger og slitasjen er minimal. Alt av klips, glidelåser, sømmer og knuter er fortsatt i topp stand. Jeg har klart å lage et lite hull i fotenden av innerteltet. Men når man kommer på en såpass lite smart idé som å legge grove støvler i fotenden av innerteltet teltet for å hindre at man sklir nedover gjennom natta på en leirplass med litt for mye helling, så skal nok dette settes på kontoen for brukerfeil.
Pluss og minus
Svært romslig yttertelt.
God takhøyde.
God vinstabilitet.
God lufting og ventilasjon.
Enkelt oppsett.
God vanntetthet.
Ventiler kan ikke stenges.
Ikke det letteste enmannsteltet.
Konklusjon
Dette teltet passer svært godt til mine soloturer. Jeg bærer gjerne noen få hundre gram ekstra for å få takhøyde under opphold og påkledning, samt god plass i yttertelt til bagasje og koking.
Når teltet i tillegg er lett å sette opp, vindstabilt og har muligheten til god lufting og vidt utsyn, dekker det mine behov på soloturer fra tidlig vår til sen høst.