En vitenskapelig innfallsvinkel

Alt vi opplever ute i naturen kan forklares gjennom grunnleggende naturvitenskaper som fysikk, kjemi og fysiologi. Når du vet hvorfor du blir kald, hvorfor gassprimusen mister effekt eller hvordan du taper energi til omgivelsene, er det også enklere å optimalisere situasjonen til din fordel.

02.10.2024

Det er tanken bak de mest dyptpløyende episodene jeg lager. Her er det gjerne forskere eller andre fagfolk som tar plass bak gjestemikrofonen og det er ingen grenser hvor for dypt vi går eller hvor smalt tema vi kan ta opp.

GPS, navigasjon og bortkomne telt

En høstkveld i 2017 satte jeg opp teltet mitt i Trollheimen, markerte leirplassen på GPS og dro på jakt. Det gikk nesten to år før jeg fant igjen teltet. For da jeg kom tilbake etter mørkets frembrudd, var det ikke noe telt der GPSen sa leiren skulle ligge.

Med denne forsvinningen som utgangspunkt tok jeg en prat med Anders Solberg fra Kartverket. Vi får vite hvordan GPS-systemet virker, hvordan posisjoner angis og hva som kan påvirke presisjonen til posisjonsangivelsen fra GPSen. Dessuten snakker vi litt om Einstein og om klassiske navigasjonsprinsipper. For historisk sett har det vært mye enklere å bestemme breddegrad enn lengdegrad.

Hør episoden på Apple Podkaster
Hør episoden på Spotify

Bensin til primusen

En lytter spurte meg hva slags bensin jeg bruker på primusen og hvorfor. Jeg innså at jeg at jeg kunne svare på hva jeg brukte, men ikke hvorfor. Da var løsningen å få tak i en person som virkelig kan bensin og sammen foreta et dybdykk i temaet.

Drivstoffekspert Knut Skårdalsmo stilte villig opp og svarte på spørsmål: For hvorfor skal man ikke bruke bilbensin fra pumpa på primusen? Hva er egentlig bensin? Og hva er forskjellen på alkylatbensin man kjøper i kanner på bensinstasjonen og dedikert primusdrivstoff fra Primus og Coleman, kjøpt på sportsbutikk?

Hør episoden på Apple Podkaster
Hør episoden på Spotify

Gass som drivstoff og Hafskjold-effekten

Gassbrennere har mange gode egenskaper: De er enkle i bruk, renslige og du har et stort utvalg av modeller. Men gassen har også sine fysiske begrensninger, for når det er kaldt og ettersom boksen tømmes kan effekten bli dårlig.

Bjørn Hafskjold er professor i fysikalsk kjemi og hjelper oss med å forstå naturlovene som virker i en gassboks og hvordan de påvirker tilbereningstiden for morgenkaffen på tur. I tillegg forsøker vi å trenge inn i det som har fått betegnelsen Hafskjold-effekten: Hvorfor kan en flaske øl, som tilsynelatende har klart seg fint i sekken din på en sprenkald innmarsj, fryse til sørpe når du vipper av korken?

Hør episoden på Apple Podkaster
Hør episoden på Spotify

Mer interessant stoff kommer under bildene…

Kroppen i naturen

Kroppen skaper varme ved å forbrenne mat, men taper samtidig varme til omgivelsene. SINTEF-forsker Øystein Wiggen forklarer hvordan kroppen reagerer for å balansere varmeproduksjon og varmetap.

Med denne kunnskapen i bunn er det plutselig enklere å forstå bakgrunnen for effektive kulde- og varmegrader, hvordan fjellduken fungerer og hvorfor det er så vanskelig å holde varmen i nullføre, vind og regn. Avslutningsvis legger vi en av friluftslivets mest gjenstridige myter under lupen: For holder du virkelig varmen i soveposen bedre om du tar av deg klær?

Hør episoden hos Apple Podkaster
Hør episoden i Spotify

Soveposestandarden EN 13537

Når du skal velge sovepose kommer du fort i kontakt med industristandarden EN 13537, som blant annet definerer temperaturgrensene til posen. Sammen med SINTEF-forsker Øystein Wiggen ser jeg nærmere på standarden: Hva betyr de ulike temperaturene den angir? Hvordan kommer man frem til temperaturene? Hvor reelle er de? Hvilke usikkerhetsmomenter ligger i standarden? Og hva annet enn temperaturgrenser styres av standarden?

Hør episoden på Apple Podkaster
Hør episoden på Spotify

Det viktige liggeunderlaget

Mange har nok forbannet soveposen i kalde netter mens liggeunderlaget har vært det reelle problemet. SINTEF-forsker og friluftsmann Øystein Wiggen er aldri vond å be om en nerdeprat.

Denne gangen snakker vi om mekanismer for varmetransport gjennom underlaget, hvorfor det hjelper å putte dun eller kunstfiber i luftfylte underlag? Og hva som menes med R-verdi? Vi bruker god tid på standarden med navnet ASTM F3340-18. Den gir rammeverket for måling av R-verdi for underlag. Hvordan er den satt opp? Og hvilke problemer ser vi med den? Avslutningsvis ser vi på eksistensielle problemstillinger som hvorvidt det oppblåsbare underlaget eller skumplastunderlaget bør ligge underst, hvor god isolasjonsevne reinsskinn har og hvorvidt målt R-verdi er rell for overnatting i hengekøye.

Hør episoden på Apple Podkaster
Hør episoden på Spotify

Flere episoder som går i dybden