Canada – vinteren 2025

Polarguide Bengt Rotmo og forfatter Randulf Valle setter vinteren 2025 kursen tilbake til Canada – 22 år etter at vi gikk 2500 kilometer på ski gjennom Nordvestpassasjen. Planen er å tilbakelegge omtrent 800 kilometer fra skogene rundt Store Slavesjø til inuittbosetningen Kugluktuk – stedet hvor vi startet i 2003. Også denne gangen skal vi følge en klassisk rute knyttet til oppdagelsen av Nordvestpassasjen.

I 2003 gikk vi 2500 kilometer på ski sammen gjennom Nordvestpassasjen langs Canadas nordkyst. Turen markerte 100-årsjubileet for Roald Amundsens gjennomseiling av denne legendariske sjøruta. Boka vi ga ut i etterkant kombinerte våre opplevelser med det rike, historiske bakteppet.

Det var de dramatiske beretningene fra britenes jakt på Nordvestpassasjen som først tente oppdagertrangen hos en ung Roald Amundsen. Men der britene forsøkte å ta med seg sivilisasjonen inn i isødet valgte Amundsen en annen strategi da han ledet Gjøa som første fartøy gjennom passasjen. Med et lite skip og et fåtallig mannskap kunne ekspedisjonen bli en del av villmarka. Amundsen brukte de tre overvintringene blant inuittene til å samle kunnskap om ferdsel, overlevelse og trivsel i polarregionene. Dette dannet grunnlaget for den suksessfulle ferden til Sydpolen i 1911, og gjør dermed Nordvestpassasjen til en hjørnestein i det norske polareventyret. 

Da vi selv gikk de 2500 kilometerne gjennom Nordvestpassasjen på ski i 2003 var det med Amundsens prinsipper i bakhodet. Vi så bakover mot historien som hvilte i landskapet, søkte kunnskap hos jegerne vi møtte i de isolerte inuittsamfunnene og forsøkte aldri å sloss mot naturen. Vi prøvde i stedet ydmykt å utnytte den til vår fordel så fremt vi kunne – og føyde oss for den når vi måtte.

Sent i mars 2025 vender vi tilbake til det nordlige Canada for vår første langtur sammen på 22 år. Vi starter i skogene rundt Store Slavesjø og setter kursen mot Kugluktuk: Stedet turen gjennom Nordvestpassasjen startet i 2003. Totalt skal vi tilbakelegge omtrent 800 kilometer i løpet av en drøy måned. 

Vi har aldri funnet motivasjon i selve målet for turen. Det er prosessen og opplevelsen der ute som er drivkraften. Å nå målet betyr først og fremst at eventyret er over. Vi gleder oss mest til å være på tur lenge med en god venn, og å ferdes gjennom en villmark vi ikke kjenner i detalj. Her finnes ingen ferdig oppskrift fra folk som har gjort turen før oss, og når man aldri vet hva landskapet skjuler bak neste horisont gir det turen et rikere innhold.