Klart ørret spiser ørret

Det startet med en jakttur i september hvor vi også hadde med fiskeutstyr. Rypehøsten var heller skral, så vi la fort bort haglene og satset i stedet på ørretfiske. Bettet var godt i elva og beholdningen av mark skrumpet betenkelig fort. Da turfølgets minst erfarne ørretfisker foreslo å bruke en bit ørretfilét som agn nikket vi derfor anerkjennende – men primært for å spare mark til eget bruk. Jeg må innrømme at jeg innerst inne ikke hadde den helt store troen på prosjektet.

Ganske snart kom jeg på andre tanker. Først tok en fisk agnet og endte med å slite snøret etter et skikkelig utras. Snart fulgte et nytt napp. Da byttet også resten av oss ut marken med en liten bit ørretfilet – skåret av helt nede ved sporden. De fleste fiskene vi fikk var ganske små, rundt 200-300 gram, men da det mørknet ble en litt større fisk landet. Ved nærmere ettersyn viste det seg at den hadde en krok med en bit ørretfilet i svelget. Storfisken fra formiddagen var ikke så stor som vi hadde trodd, men den kom i alle fall på land i andre forsøk. Dagens viktigste fangst var uansett vissheten om at selv ganske liten ørret gjerne tar en bit ørretfilét.

Ørekyte og lauestjert

Nå er det kanskje ikke så rart at ørreten tar agnfisk. At stor ørret kan gå over på fiskediett er velkjent, og det er heller ikke uvanlig å bruke fisk som agn når man er på ørretjakt. I mine hjemtrakter i Gausdal Vestfjell er ørekyte, eller «gålløye» som det kalles der, et svært vanlig ørretagn og er av mange regnet som bedre enn mark. Spesielt under vårfisket foretrekker mange denne lille karpefisken. Det er selvsagt en trist kjensgjerning at mange har brukt levende agnfisk og at dette har ført til spredning av denne uønskede arten, men det er utvilsomt et effektivt agn.

Fra min barndom husker jeg også at jeg drømte meg bort i bøkene til den svenske villmarksforfatteren Hans Lidman. Han beskrev ørretfiske med lauestjert som agn. Sporden på den lille, blanke agnfisken ble skåret på skrå slik at den roterte når den ble dratt gjennom vannet. Utrustet med lang bambusstang jaktet Lidman storørret i buktende skogsbekker og småelver med dette agnet, og jeg kan fortsatt huske beskrivelsene av løpeturer nedstrøms med storørreter i enden av det toppknytte snøret. 

Her i Norge er lauas utbredelsesområde lite og sammenfaller i liten grad med gode ørretelver. Dermed er muligheten til å kopiere Lidman dårlig. Det er nemlig viktig å være klar over at det er ulovlig å bruke agnfisk fra ett vassdrag i et annet – selv om den er død. Skal du bruke agnfisk må den altså fiskes på stedet. Dette er et tiltak for å hindre spredning av sykdommer og fremmede arter. Derfor har ørretfiske med langstang og lauestjert for min del aldri blitt noe annet enn en romantisk barndomsdrøm, og i rene ørretvassdrag er altså ørret eneste mulige lovlige agnfisk. 

Lovverk og regler

Lov om laksefiske og innlandsfisk forbyr bruk av fisk som agn i vassdrag, unntatt død fisk fra samme vassdrag som agnet benyttes i. Forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer sier også at det uten tillatelse fra Mattilsynet er forbudt å flytte ville, levende eller døde, akvatiske dyr opp forbi vandingshinder i et vassdrag.  Du kan altså ikke fiske agnfisk nedenfor en foss og bruke den ovenfor. Lov om dyrevelferd forbyr dessuten bruk av levende dyr som fôr eller agn.

Lovverket tillater altså bruk av død agnfisk om den er fisket i samme vassdrag som den brukes i, men lokale fiskeregler kan være strengere. Jeg har i flere områder sett forbud mot bruk av fisk som agn. Det er heller ikke alle steder du har lov til å sette fra deg stanga under fiske. Sjekk det også før du kaster ut en krok egnet med fiskeøye mens du lager middag…

Øye

På tross av suksessen med biter av ørretfilet som agn skulle det gå flere år før jeg skulle være vitne til et nytt, tilsvarende forsøk. Også denne gangen var det et resultat av en tilfeldighet. Vi var tre kompiser på tur med en lang fiskedag bak oss. Nå ventet middag og hvile i teltet. Lars Thomas hadde litt arbeid å gjøre ute, blant annet skulle et par kilosørreter renses og sløyes for å bli middagsmat. Mens han likevel var der ute ved vannet fant han ut at han kunne slenge utpå en mark, men hvor var markboksen? Etter å ha lett en stund gav han opp og skar i stedet ut øyet på en av ørretene. Øyet ble tredd på kroken og lempet utpå med et tigrams blysøkke i enden av snøret.

Det gikk ikke mange minuttene før stanga nikket aggressivt  og snøret raste av snella. Etter en heftig kamp kunne en ny ørret i overkant av kiloen landes. Kroken med fiskeøyet satt dypt i svelget. Vi kjente også straks at buken på fisken var stappfull og knallhard. Her måtte kniven umiddelbart fram for å sjekke hva fisken hadde spist. Overraskelsen var stor da ørreten hadde en diger ørretspord i magen. Forklaringen var enkel: Da middagsfisken ble renset gravde vi ned innmaten for å unngå sykdomsspredning, men sporden kastet vi tilbake i vannet for å opprettholde mest mulig av biomassen i systemet. Og denne sporten fra en ørret i overkant av kiloen hadde altså fisken slukt med glupende appetitt. Man skal altså ikke være redd for å bruke stort agn når man fisker etter ørret. 

Jeg har for min del innsett at jeg neppe kommer til å fiske ørret med lauestjert noen gang, men kanskje jeg forsøker å fiske ørret med en diger ørretspord? Hvem vet?