Nettingundertøy og fukttransport

I mye av reklamen vi ser for undertøy tiltenkt turbruk er de fukttransporterende egenskapene til plaggene vektlagt. Det påpekes gjerne at stoffet er vevd på en slik måte at svetten effektivt transporteres bort fra kroppen. Dette ser vi så ofte at man knapt stiller spørsmålet om slik fuktighetstransport alltid er fordelaktig. Men det er faktisk gode grunner til å se nærmere på nettopp det. 

For å kunne diskutere dette temaet må vi ha et par grunnleggende forhold fastlagt. For det første: Vi svetter fordi kroppstemperaturen vår er for høy. Kroppen skiller ut svette på huden og når svetten fordamper krever dette energi. Denne energien tas i stor grad fra kroppen vår, som derfor kjøles ned. 

Det andre vi må være klar over er at når fuktighet transporteres utover i bekledningen kommer stadig mer av fordampingsvarmen fra omgivelsene og mindre fra kroppen når denne fuktigheten fordamper. 

Her kan man ikke snakke om helt eksakte verdier. Men det er målt at om svetten fordamper fra innerste undertøy i stedet fra hudoverflaten, vil 20 % av fordampingsenergien komme fra omgivelsene. Om svetten i stedet fordamper fra selve hudoverflaten vil omtrent all fordampingsenergi komme fra kroppen. Det er også påvist at når fuktighet fordamper fra utsiden av skallbekledningen kommer ca. 80 % av fordampingsenergien fra omgivelsene og bare ca. 20 % fra kroppen. Fuktighet langt fra kroppen gir altså mindre nedkjøling enn fuktighet nære kroppen.

Motstridende oppgaver         

Det meste av undertøy for turbruk er tilsynelatende lagd for å transportere fuktigheten bort fra kroppen. En hovedgrunn til dette er antagelig at vi oppfatter det som ubehagelig å være våte av svette på hudoverflaten. 

Men når vi svetter er det altså fordi kroppstemperaturen er for høy. Om vi da bruker undertøy som umiddelbart transporterer fuktigheten bort vil svetteprosessen bli mindre effektiv fordi en større del av fordampingsenergien kommer fra omgivelsene. Dermed må vi svette mer for å oppnå samme nedkjøling. Det øker i første omgang risikoen for å bli dehydrert eller overopphetet, men vil også kunne føre til at større mengde fuktighet etterlates i bekledningen. 

Undertøyet skal altså ivareta to oppgaver som er motstridende. Ideelt sett skulle det holdt fuktigheten på huden når vi er varme, men transportert den utover i bekledningen når vi fryser. Slikt undertøy finnes ikke i dag, men jeg tror nettingtrøya har litt av denne effekten. Jeg har ikke håndfaste forskningsresultater å slå i bordet med denne gangen, men jeg skal i alle fall gi noen kvalifiserte argumenter.

Direkte fordamping

En grovmasket nettingtrøye har liten kapasitet til å ta opp fuktighet. Når vi svetter vil derfor mye av svetten bli liggende på huden i åpningene i nettingen og fordampe derifra. Dette blir en annen situasjon en om man har en tettvevd undertrøye som umiddelbart vil ta opp fuktigheten og transportere den utover i bekledningen. Dermed vil kjøleeffekten av svettingen bli større og vi trenger ikke svette like mye for å få kroppstemperaturen ned. Flere som har studert dette påpeker også at nettingundertøy gir bedre mulighet for luftsirkulasjon. Det kan også gi raskere fordamping av svette, siden lufta i nærheten av huden ikke vil være mettet av damp, noe som igjen vil gi mer effektiv avkjøling og mindre svetteproduksjon. Dette vil spesielt være tilfelle når vi er i bevegelse, hvor nettingtrøya og neste kleslag beveger seg i forhold til hverandre og skaper ekstra luftbevegelse.

Lite kontaktareal

Når svetten fordamper fra huden vil den ofte kondensere i et kleslag lenger ut. Det er fordelaktig når vi senere stopper og ønsker best mulig isolasjon. Nettingtrøya fungerer her som en avstandsholder til neste lag.

Om nettingtrøya skulle bli fuktig er det også en fordel at den samlet har svært lite kontaktareal mot huden siden det gir mindre varmetap. Når vi står i ro vil sannsynligvis også kleslaget på utsiden av nettingtrøya slutte tettere og gi mer stillestående luft og bedre isolasjon. Nettingtrøya har også svært kort tørketid om den først blir våt. Spesielt om den er laget i polypropylen. Du kan altså på kort tid skaffe deg et innerste undertøyslag som er rimelig tørt.

Nå har ikke nettingundertøyet bare positive sider. Først og fremst gir det liten isolasjonseffekt når man ikke har et lag med klær utenpå nettingen. Det gir også dårlig beskyttelse mot sola om man bruker det som eneste bekledning.

Ull eller kunstfiber

I dag finnes nettingtrøyer i både ull og kunstfiber. Hva fungerer best? Jeg har heller ikke her håndfaste resultater å henvise til, men jeg tenker at polypropylentrøya har en fordel fordi den nesten ikke trekker fuktighet. Det betyr at det aller meste av svetten blir liggende på huden og fordamper direkte derifra. Det er positivt for å få best mulig effekt av svetteprosessen. I tillegg tørker den ekstremt fort.

I en bekledning hvor fuktigheten er flyttet ut på utenpåliggende lag betyr det at undertøyet som er i kontakt med huden er minst mulig fuktig og derfor gir minst mulig nedkjøling.

Ulempene med kunstfiber i stedet for ull er at svettelukten fort blir mer intens og at kunstfibertrøya kan bli noe mer hard mot kroppen etter en del vask. Som alltid kan man ikke få i både pose og sekk.

Mer om undertøy og turklær